Club VinoGastro - en gruppe i Den Norske Klubben Costa Blanca


For å vise sin takknemmelighet og kjærlighet til Bernadino ville hun gi han en gave. Fattig som hun var hadde hun ikke råd til mye og måtte derfor være ekstra kreativ. I vertshuset fantes sprit og mange naturlige ingredienser i vertshusets egen bakgård. Hun la ned aprikoskjerner og andre ingresienser i brandy, og ga den til kunstneren.


Bernardino Luini, likte drikken  og kalte den “Saronno” og med han ble den kjent over hele Italia. Oppskriften ble sendt fra hånd til hånd og generasjon til generasjon, i nesten tre århundrer.

Amarettoen er en likør, med smak av aprikoskjerner som er trukket i ren alkohol, karamellisert sukker og essens fra sytten aromatiske planter og frukter, særlig vanilje, men også smak av fersken og kirsebær. Dens alkoholinnhold er vanligvis rundt 25 prosent, og skal i alle fall ikke overstige 30%.  Amaretto de Saronno, og dens like, er viden kjent som et afrodisiakum.

Pussig er det at denne drikken, som på en måte markedsføres som en "mandellikør" ikke inneholder spor av mandel.


Mer om Bernardino Luini,
http://en.wikipedia.org/wiki/Bernardino_Luini

Mer om Amaretto og drinker
http://en.wikipedia.org/wiki/Amaretto

Vil du lese om likøren på spansk og samtidig få noen dessert oppskrifter, prøv denne;
Amaretto di Saronno el licor del amor

http://www.solopostres.com/ver-articulo.php?id=51

Mer om kirken i Saronno.
http://it.wikipedia.org/wiki/Santuario_della_Beata_Vergine_dei_Miracoli
http://www.santuariodisaronno.it/home.html  (denne er med musikk)

Mer om Saronno
http://en.wikipedia.org/wiki/Saronno

Bilde av kirken: http://www.epdlp.com/edificio.php?id=3584


Tilbake           Hjem
Amaretto di Saronno - kjærlighetens likør.

Utviklingen av denne ”kjærlighetens likør” går helt tilbake til det sekstende århundre, og er nok prototypen på Renessansens mange kjærlighetsdrikker.

Det hele startet i 1525 sier historien. En kirke i Saronno, en liten by rett nord for Milano i Italia, ga Leonardo da Vinci´s student Bernadino Luini i oppdrag å male en fresco av  ”Madonna dei Miracoli”. Denne tidsepoken var en av de mest romantiske og kreative perioder i Italias historie. Freskoen kan beskues i kirken den dag i dag.

Bernadino Luini trengte selvfølgelig en kvinnelig modell. Inspirasjonen fant han hos en ung enke (hva ellers), som også var vertshusholder. (Som i de fleste romantiske relasjoner ble hun så klart hans elskerinne).