Søte saker mot juletiden:
Polvorones og mange andre tradisjonelle spanske kaker og søtsaker kom nok opprinnelig med maurerne - og ble først og fremst laget i Andalusia.
Før i tiden brukte man stivpiskede eggehviter til å klare sherry og rødvin med, og eggeplommene ble ofte forært klostrene som en almisse. Nonnene benyttet da eggeplommene til å lage søte saker, som ble solgt eller gitt bort til gavmilde velgjørere som takk. Etter hvert som milde donasjoner ble færre og færre, startet mer målrettet salg av kaker og konfekt for å opprettholde inntektene.
I San Leandro-klosteret i Sevilla bor det ennå 12 augustinske nonner som produserer de berømte Yemas - lekker konfekt som lages på grunnlag av eggeplommer og sukker og etter en eldgammel oppskrift fra 1400-tallet. (Den ligner litt på vår marsipan). De produserer Yemas i dag på samme måte som før, bortsett fra at de har anskaffet en maskin som skiller eggeplommene fra hviten.
Nonnene fra Santa Inés-klosteret er spesialister på kaker, bla. små kaker av mel, sukker og sesampulver (Bollitos de Santa Inés), og de runde flate kakene laget av sukker, anis og olivenolje vi kjenner som Tortas de Aceite, små kaker (Cortadillo) med fyll av kandisert sitronskall, og gresskar eller eplemarmelade, og også Polvorones og Mantecados, kaker bakt med svinesmult, kanel, mandler og sjokolade.
Det er også mange andre klostere i Andalusia som lager konfekt og kaker, og ofte fikk ikke nonnene lov til å vise seg for sine gjester. For å kjøpe produktene, måtte man da ringe på en klokke utenfor en dør med en stor luke i. Bak denne luken er det en slags svingdør (torno), eller en type åpen tønne med hyller i. Man bestilte kakene, la så den eksakte kjøpesummen i en hylle, nonnen svingte ”tornoen” rundt, og man fikk sine kaker fra en annen hylle som dukket opp i luken. Nonnen plukket opp pengene, og kunne så lavmælt si: Deo Gratias”. Da bør man svare ”Ave maria purísima!” (Hill den ubesmittede Maria).
Turrón er en svært gammel og tradisjonell søtsak, som antagelig stammer fra det arabiske kulturområde og kom til Spania med maurerne. I Valencia-området ble turrón helt fra begynnelsen av regnet som en delikatesse. På 1500-tallet lot Rådsherrene i Alicante sine høytstående gjester traktere med Turrón og fikenbrød (Pan de Higos). De må ha vært svært så gavmilde, og turrón ble ansett som så verdifull at kongen Felipe i 1595 skrev til byens ledere og ba dem om ikke å være så raus med den!
Turrón (spansk), torró (katalansk) eller torrone (italiensk) er en søtsak som fremstilles av mandler, honning, sukker og eggehvite. Den utformes gjerne som kvadratiske plater eller lange rektangler.
Det er to hovedvarianter av turrón, den harde (Turrón Duro, eller Turrón de Alicante) og den mykere (Turrón Blando, eller Turrón de Jijona), og noen påstår at ekte Turrón kun er disse to. Begge inneholder mandler, i første tilfelle hele og i en hard sukkereggemasse, i andre tilfeller malte i en bløtere og lett fettet blanding. Ved siden av disse klassiske variantene finnes det utallige andre. De mest kjente er Turrón de Yema, som fremstilles med eggeplommer og ligner sterkt på marsipan, Turrón de Chocolate med sjokolade, og Turrón de Fruta med kandiserte frukter.
Til den harde Turrón Duro blir mandlene først ristet og så hakket. De blandes så med honning og får surre over middels varme under konstant omrøring med store tresleiver. Til slutt blir det tilsatt eggehvite for å binde massen sammen. Deretter skal mandelmassen avkjøles, skjæres i porsjonsstykker og pakkes.
Den myke Turrón Blando fra Jijona blir laget ved å male en blokk hard turrón mellom valser og så tilsette mandelolje. Massen varmes så opp igjen og røres i flere timer til den blir jevn. Til slutt bindes massen sammen med mer eggehvite.
I tillegg til de to klassiske sortene finnes nå turrón i alle mulige utgaver, nå tilsetter man eggeplommer, sukker, hasselnøtter, pinjekjerner, kokosmel, kandisert frukt, melk og sjokolade.
Nært beslektet med turrón er halva, som er vanlig i Hellas og Tyrkia.
Turrón har mange likhetstrekk med den hvite franske «Nougat tendre» (myk variant), og med «nougat dur» (hard variant), særlig når nougaten tilberedes - slik den vanligvis blir - med mandler.
Den beste er kanskje "El Lobo - 1880 - duro", det er de flestes favoritt.