Mandler
Mandeltreets harde frukter har vært
en yndet handelsvare i mange tusen
år,og mandlene nevnes allerede i det
gamle testamentet.
Det var treets vakre blomster som
tiltrakk seg oppmerksomhet i tidligere
tider. Sjømenn dro trærne opp med
roten og forærte dem til sine elskede
når båten klappet til kai for en stakket
stund. Så hadde kvinnene i alle fall
et vakkert minne å se på når lengselen
etter den reisende ble for stor.
Opprinnelig fra Kina
Mye tyder på at mandlene opprinnelig
kom via Silkeveien fra Kina til
Midt-Østen, og deretter til Europa.
Mandeltreet ble etter hvert et kjær-
komment botanisk tilskudd i land
med varmt nok klima, og folk lærte
seg å sette pris på de herlige kjernene som kunne brukes til så mangt. Kaker med nøttebunn og wienerbrød med makronfyll sto nok ikke på menyen den gang, men mandlene ble et populært tilskudd i matlagingen. I dag dyrkes det mandler i USA, Mexico, Australia, Sør-Afrika og India, samt i de fleste middelhavslandene.
Det er etter blomstringen mandlene dukker opp. Blomstene erstattes av stenfrukter som siden sprekker opp og blottlegger mandelen.
Mandler gir vekttap!
Fett brenner fett er det et utrykk som heter, og det stemmer. I et studie gjort blant 65 moderat og sterkt overvektige personer var det inntak av mandler som gjorde utslaget. Disse 65 personene ble fulgt i 24 uker og spiste en næringsløsning på 1000 kcal/dagen. De ble delt inn i to grupper hvor de spiste 1000 kcal/per dag helt likt. I tillegg spiste den ene gruppen mandler tilsvarende 400 kcal ekstra (ca 60-70 gram mandler), mens den andre gruppen spiste komplekse karbohydrater som hvetekjeks, bakte poteter eller popkorn for 400 kcal.
Begge gruppene spiste like mye energi og proteiner, men ulik mengde fett (sunt fett). Begge grupper gikk ned i vekt, men det var stor forskjell i forhold til om de hadde spist mandler eller ikke. De som spiste mandler gikk ned 18% i vekt, mens den andre gruppen gikk ned 11%.
Mageomkretsen gikk også mest ned for dem som spiste mandler, 14% mot 9%. Blodtrykket gikk også 11% ned hos de som spiste mandler, mens det var uforandret i den andre gruppen.
Det kan være lurt å legge inn litt mandler/nøtter (ferske, ikke salte) i kostholdet, da får du en bedre forbrenning og en bedre helse.
Mandel (flertall 'mandler') er en steinfrukt av mandeltreet Prunus dulcis. En latinsk betegnelse på mandel er semen amygdala, uvisst av hvilken grunn. Mandelfrukten har en hårete ytterhinne og et hardt og uspiselig skall; det er frøet inne i skallet som er spiselig, og vanligvis kalles "mandel".
Mandler har et svært høyt innhold av mettende proteiner og fiber. Lite fett og karbohydrater, noe som gjør mandelen til den beste slankenøtten. 50 gram er 40 mandler. Inneholder også E-vitamin som styrker immunforsvaret, pluss magnesium som er gunstig for hjerte og blodtrykk.
Nøtten er blant mye annet en viktig ingrediens i marsipan og kransekake. Mandelmelk kan også brukes som en erstatning for dyremelk, fordi det ikke inneholder kolesterol eller laktose og dermed kan brukes i matlaging for allergikere. I Norge har vi dessuten tradisjoner for å legge en mandel i julegrøt.
Mandelmelk er en melkeaktig drikk laget av malte mandler. I motsetning til dyremelk inneholder mandelmelk ingen kolesterol eller laktose, og kan dermed brukes som en erstatning for dyremelk i mange oppskrifter. Mandelmelk som selges i butikk kan komme i flere smaksvarianter og er ofte tilsatt vitaminer. Det kan også lages hjemme ved å male mandler og vann i en hurtigmikser. Man burde riktignok være forsiktig med å bruke bitre mandler siden kombinasjonen av bitre mandler og vann frigjør blåsyre.
Historie
I middelalderen var mandelmelk kjent både i den muslimske verden og blant kristne, hvor det faktum at det var et vegetabilsk produkt gjorde at det kunne spises også under fasten. Det var også mye brukt i matlagingen ellers i middelalderen fordi kumelk(dyremelk) ikke hadde like lang holdbarhet og ofte ble kjernet til smør eller ystet til ost ganske raskt.
Historisk ble mandelmelk kalt amygdalate, og ble brukt helt fra Den iberiske halvøy til Øst-Asia.
Mandler - ikke bare til marsipan og julekaker
Der finnes flere typer mandler, noen er avlange, andre nesten runde, og de har navn som Larguetes, Marconas, Planetas, Valencias og Mallorca. Visse mandelsorter gror over det meste av landet, mens andre er regionale varianter.
På begynnelsen av året kan du se mandeltrærne blomstre fra Tarragona i Katalonia via Valencia til Andalucía der det sørlig er mange mandeltrær rundt Granada og Almería. Træet finnes ellers over det meste av Middelhavsområdet. Bare på Mallorca gror det i dag rundt seks millioner trær, og i februar/mars, når de lyserøde og hvite blomstene kommer frem, ser det ut som om store dele av øya er dekket av et lyst, bløtt teppe.
Mandelens familie
Mandelen er beslektet med fersken, kirsebær og plomme. Den skal visstnok stamme fra Iran og Afghanistan, der den i tidenes morgen ble spredt mot både øst og vest. Mandel er en steinfrukt av mandeltreet Prunus dulcis. Mandelfrukten består av en tynn, hårete ytterhinne og et hardt og uspiselig skall; det er frøet inne i skallet som er spiselig, og vanligvis kalles mandel.
Mandler er faktisk klassifisert som frukt og er i samme familie som fersken. Hvis man ser etter så minner ferskensteinen litt om en mandel med skallet på. Botanisk sett er mandel altså ingen nøtt, selv om man for enkelhetsskyld gjerne kaller den nettopp det.
I antikken ble mandelen brukt mot onde ånder, dysenteri, hodepine og tretthet, og i dag finnes fortsatt et kjerringråd som sier at om man spiser fem mandler før man drikker alkohol, forebygger man tømmermenn.
Bittert og giftig
Vill mandel var giftig og fruktene måtte varmebehandles for å være spiselige. En mutasjon ga ugiftige mandler og denne mutasjonen har blitt dyrket av bønder siden tidlig bronsealder. Nå dyrkes mandler bland annet over hele Midtøsten, i middelhavslandene og i USA. Mandler finnes i både bitre og søte varianter; det er den søte typen vi bruker til mat. Og det er, for ordens skyld, den søte (og ugiftge) typen du finner i alle butikker.
Allsidig anvendelse
Mandler serveres ofte som snacks, men den er dessuten en viktig kilde til proteiner. Ernæringseksperter setter fettprosenten til 54 prosent. Den lille frukten inneholder også jern, kalsium, fosfor og B-vitaminer.
Noen rister og salter mandlene, andre karamelliserer dem, de brukes til matlaging, kaker og annet bakverk og er hovedingrediensen i marsipan, ikke minst i julas allesteds nærværende spanske variant, Turrón.
Oljen fra mandler brukes til å fremstille såper og parfymer. De bitre mandlene brukes bare til framstilling av kosmetikk og i ganske små mengder i bakverk.
Hjerneføde
Mandler er faktisk noe av det sunneste du kan knaske i deg. Nøttene er stinne av proteiner, fiber og vitaminer, og er også en nyttig kilde til sink, fosfor og magnesium. Riktignok inneholder de mye fett, men det er av den sunne typen. Forskere mener at mandler kan virke forebyggende mot demens på grunn av det høye innholdet av flerumettede fettsyrer. I gamle dager ble det også sagt at mandler kunne helbrede invaliditet.
Magisk kraft
Romerne hadde et spesielt forhold til mandler, de mente at mandlene hadde magisk kraft, og det var god skikk å vise respekt for datidens store personligheter ved å gi dem mandler. Mandlene var et symbol på fruktbarhet og lykke, og det var tradisjon å la mandler regne over nygifte par for å sikre dem et lykkelig liv med mange barn. Noe å tenke over neste gang du blir invitert i bryllup, eller bare fyser på noe knasende godt. Mandler er sunnhet i et nøtteskall.
Så til slutt - et VinoGastro råd!
Mandelen er en liten delikatesse, full av proteiner og sunt fett. Tar du en munnfull mandler før du går til festmåltidet, unngår du dessuten ubehag dagen derpå. Dersom det blir vin med mer!
Fenomenet forklares ved at mandlene har en egen evne til å binde alkoholen i magen, noe som gjør at kroppen lettere kvitter seg med avfallstoffene etter en rangel. En god unnskyldning til å forsyne seg litt ekstra av nøtteskålen.
Kilder: Spar-Eurospar, Mat og Helse magasinet, Tine, Prior og Wikipedia m.fl.
Foto: Bjørn Væthe
Kamera: Sony DSC-W50
Kamera: Sony DSC-W50
Foto: Elisabeth Nilsen
Kamera: Nikon D40X
Kamera: Nikon D40X
I mangel av pene mandelbilder, viser vi i stedet bilder av vakre mandeltrær i full blomst. Bildene er tatt oppover mot Tarbena, i slutten av januar 2008. Mandeltrærne blomstret tidlig det året.
Mandelhøsten
Mandlene høstes i august/september, eller når det ytterste laget sprekker opp og frukten stikker fram. Noen steder bruker man maskiner til å riste trærne, andre steder skjer det fortsatt manuelt og ved å slå på trærne med en kjepp. Man legger store klesstykker under trærne, slik at mandlene faller ned på dem. Deretter fjernes det ytre skallet, noe som i dag skjer maskinelt. Noen av mandlene selges med det indre skallet på, det er loddent og blågrønt, men de fleste selges bare med kjernen eller mandelen, som vi kjenner den. Det høstes gjennomsnittlig mellom 50.000 og 60.000 tonn mandler i året, men i år (2008) var høsten på bare 36.445 tonn, 33 prosent mindre enn året før. Det skyldes det tørre og kalde været mange steder opplevde i året som gikk (2008).
Mandlene høstes i august/september, eller når det ytterste laget sprekker opp og frukten stikker fram. Noen steder bruker man maskiner til å riste trærne, andre steder skjer det fortsatt manuelt og ved å slå på trærne med en kjepp. Man legger store klesstykker under trærne, slik at mandlene faller ned på dem. Deretter fjernes det ytre skallet, noe som i dag skjer maskinelt. Noen av mandlene selges med det indre skallet på, det er loddent og blågrønt, men de fleste selges bare med kjernen eller mandelen, som vi kjenner den. Det høstes gjennomsnittlig mellom 50.000 og 60.000 tonn mandler i året, men i år (2008) var høsten på bare 36.445 tonn, 33 prosent mindre enn året før. Det skyldes det tørre og kalde været mange steder opplevde i året som gikk (2008).